
Båt er i boks!
Etter flere år med båtsøk, annonser og vurderinger har vi endelig kjøpt båt. Båten heter Evita og er en Beneteau Oceanis 46 fra 2007.
Annonsen dukket opp på et fast søk på FINN, og Marius tok kontakt med selger bare noen timer etter at den var lagt ut. Det er ikke mange Beneteau Oceanis 46 som selges i Norge, og dette var en av båttypene som stod øverst på listen vår.
Layouten passet godt med det vi hadde sett etter: tre lugarer, romslig salong, god plass i cockpit og en bysse med ordentlig benkeplass. I tillegg så båten veldig godt vedlikeholdt ut i annonsen.
Selgeren var på ferie og kunne ikke vise båten før helgen etter. Vi avtalte visning så snart han var tilbake.
Førsteinntrykket
Da vi kom om bord, fikk vi raskt bekreftet at båten var like pent brukt som den så ut i annonsen.
Interiøret var velholdt, og det var tydelig at tidligere eier hadde brukt penger på både vedlikehold og praktiske forbedringer. Blant annet var dusjpumper og vannkraner nylig byttet, motoren hadde akkurat vært på service, og det var montert ekstra batteri til baugpropellen.
Det var også flere små løsninger vi satte pris på, blant annet blending av vinduene. Det er ikke ting som avgjør et båtkjøp alene, men det sier noe om hvordan båten har vært brukt og fulgt opp.
Tidligere eier hadde eid båten lenge og brukt fagfolk til de fleste reparasjoner, utbedringer og servicer. Det ga oss en trygghet for at vedlikeholdet var gjort med et langsiktig perspektiv.
Det var noen mindre ting å merke seg. Sprayhooden må nok skiftes i løpet av noen år, og genuaen er gammel, selv om den fortsatt er i god stand. Men vi fant ikke noe som gjorde at båten ikke lenger var aktuell.

Den gode magefølelsen
Allerede under visningen kjente vi at størrelsen passet oss.
Cockpiten var stor nok til at hele familien kan sitte godt sammen. Salongen var romslig, byssa var innbydende og hadde god benkeplass, og det var mye stueplass.
Det siste er viktigere enn man kanskje skulle tro. På langtur skal vi ha med klær, mat, reservedeler, sikkerhetsutstyr og alt annet vi trenger for flere uker om gangen.


Men det var ikke bare de praktiske løsningene som gjorde utslaget.
Det var noe med båten som ga oss ro. Alt føltes riktig, og vi fikk en følelse av å være hjemme.
Avgjørelsen ble tatt på fergen
På vei hjem diskuterte vi alt vi kunne komme på.
Vi gikk gjennom størrelsen, planløsningen, prisen, vedlikeholdet og hva som eventuelt måtte gjøres før langturen. Vi prøvde også å finne ut om vi hadde oversett noe viktig.
Etter hvert ble det ganske tydelig at vi var enige. Dette var et veldig godt utgangspunkt for turen vår.
På fergen fra Horten til Moss bestemte vi oss for å kjøpe.
Vi ringte selgeren og sa at vi ønsket båten. Han var glad for at Evita skulle selges til noen som visste hva det innebar å eie seilbåt, og som hadde konkrete planer om å bruke henne.
Vi ble enige om kjøpet i telefonsamtalen. Salget ble gjort til prisantydning, men gummijolle med påhenger ble med i handelen.
Kontrakten skulle sendes dagen etter.
Da vi kom hjem, var vi helt utslitte. Vi var veldig glade, men kjente selvfølgelig også litt på om vi kunne ha oversett noe.
Vi tok ingen ny vurderingsrunde den kvelden.
Vi gikk rett og la oss.
Dagen etter
Følelsen var fortsatt god neste morgen.
Da startet det praktiske arbeidet. Vi avklarte finansieringen med banken, hentet inn pris på forsikring, leste kontrakten og begynte å undersøke havneplass og vinteropplag.
Etter å ha planlagt dette i mange år var det godt å kunne signere kontrakten og vite at båten faktisk var vår.
Resten av familien ble ikke akkurat sjokkert. De har hørt om båter og båtkjøp lenge nok til å være godt forberedt. Men de var veldig glade for at det endelig var i orden.
Hvorfor akkurat denne båten?
Det var kombinasjonen av båtmodell og tilstand som gjorde at Evita skilte seg ut.
Beneteau Oceanis 46 var en av modellene vi helst ønsket oss. Den har størrelsen og planløsningen som passer oss, og denne båten fremstod i tillegg som veldig godt ivaretatt.
Prisnivået var omtrent på linje med tilsvarende båter internasjonalt og med andre båter av samme størrelse i Norge. Mange av de andre norske båtene vi hadde sett på, hadde imidlertid andre løsninger enn dem vi ønsket oss.
Evita hadde det viktigste på plass:

- riktig størrelse
- tre lugarer
- god cockpitplass
- romslig salong
- L-formet bysse
- god benkeplass
- mye stueplass
- en historikk som ga oss trygghet
Vi forventet ikke å finne en båt med alt utstyret ferdig montert. Utstyr kan kjøpes og bygges på senere. Det viktigste var at selve båten var riktig.
Navnet blir med videre
Båten heter Evita, og vi synes det er et fint navn.
Navnet har hatt en personlig betydning for tidligere eier, og vi ønsker å beholde det.
Dermed har også nettsiden fått et navn og vi kan publisere bloggen og alt annet vi ønsker å dele med dere.
Første tur
Vi overtar båten så snart kjøpesummen er på konto, kanskje allerede til helgen.
Det første vi har lyst til å gjøre, er selvfølgelig å dra på tur.
Det blir nok en rolig weekendtur i Oslofjorden med hele familien. Målet er først og fremst å bli kjent med båten og finne ut hvordan alt fungerer i praksis.
Det blir fint å være på sjøen igjen.
Grethe gleder seg kanskje aller mest til å stå opp før resten av familien og drikke morgenkaffe på dekk.
Nå kan oppgraderingene begynne
Marius har planlagt og undersøkt utstyr i lang tid. Nå kan vi endelig begynne å finne konkrete løsninger til en konkret båt.
Det viktigste framover blir å finne riktige leverandører og fagfolk.
Vi må blant annet avklare:
- hvem som kan levere og montere solar arch
- hvilken watermaker vi skal velge
- hvem som skal skifte skroggjennomføringene
- hvor båten skal tas på land
- hvordan vi skal planlegge riggsjekk
- hva vi trenger av sikkerhetsutstyr
- hvilke oppgraderinger vi skal gjøre på solceller og batterier
Målet er å ha det meste ferdig før avreise i 2027.
Seil og sprayhood kan eventuelt vente til etter at turen har startet, dersom det vi har fungerer godt nok. Resten ønsker vi i størst mulig grad å få på plass før vi reiser.
Etter flere år med planlegging blir det veldig bra å kunne kjøpe inn og montere utstyret vi faktisk trenger.
Men først skal vi på tur.
Det er nok først når vi slipper fortøyningene og seiler ut alene som nye eiere at det virkelig går opp for oss: Evita er vår og det virkelige eventyret begynner snart.

