Første tur med Evita – Et gjensyn med sjøen

I helgen skjedde det vi har gledet oss til helt siden vi kjøpte Evita: Vi løsnet fortøyningene og dro på vår første tur med vår egen båt.

Turen skulle gå fra Tjøme til Skjeløy, før vi søndag seilte videre til Hankø.

Men før vi kunne komme oss på sjøen, måtte vi først løse et lite logistikkpuslespill.

Bil, ferje, buss – og endelig båt

Når båten ligger på Tjøme, skal ende opp på Hankø, og familien kommer fra forskjellige steder, krever selv en liten helgetur litt planlegging.

Allerede torsdag parkerte vi en bil på Hankø, slik at vi hadde transport når turen var over.

Lørdag kjørte vi til Moss og satte igjen den andre bilen der. Derfra tok vi ferja over til Horten og buss videre til Tjøme og båtplassen.

Anna Emilie kom med tog fra Oslo. Hun plukket opp bilen vi hadde satt igjen i Moss og skulle møte oss senere på dagen.

Alt for å få flyttet én båt fra Tjøme til Hankø.

Men til slutt sto vi der. Bagasjen var om bord, fortøyningene kunne løsnes, og for første gang skulle vi dra ut med Evita som vår egen båt.

Som å komme hjem

Det er fem år siden vi solgte Atlantis, vår Bavaria 38. Fem år er egentlig ikke så lenge. Men det er tydeligvis lenge nok til at man rekker å glemme litt hvordan det føles å stå i cockpiten på en seilbåt, kjenne vinden i ansiktet og sjøen bevege seg under seg.

Jeg visste at jeg kom til å glede meg over å være tilbake. Likevel var jeg spent.

Hadde vi glemt mye? Hvordan ville det være å håndtere en båt som er vesentlig større enn den vi hadde før? Og kanskje aller viktigst: Ville Sondre trives om bord?

Da 17-åringen i tillegg ville være med for å hente båten – uten å bli spurt to ganger – var det en ganske god start.

Da vi løsnet fortøyningene på Tjøme og kom oss ut på sjøen, var det rett og slett som å komme hjem.

Vi hadde rolige forhold og satte genoaen i medvinden. Evita ruslet av gårde i behagelige fem–seks knop. Ingen rekordfart – akkurat passe for en første tur der målet først og fremst var å bli kjent med båten.

Evita er betydelig større og tyngre enn Atlantis. Det merkes. Hun akselererer annerledes, trenger mer plass og oppfører seg annerledes når vi skal bakke og manøvrere. Samtidig har hun en stor motor med nok krefter, og det gjør håndteringen enklere enn vi kanskje hadde fryktet.

Størrelsen har også noen ganske åpenbare fordeler.

Cockpiten føles enorm sammenlignet med det vi er vant til. Her er det faktisk plass til hele familien uten at alle må flytte seg hver gang noen skal forbi. Romslig cockpit var en av de tingene som var viktig for oss ved valg av båt, man tilbringer mye tid der.

Plan A ble til plan B

Planen var egentlig å legge oss på bøye eller svai ved Danmark utenfor Larkollen. Vi hadde gledet oss til den første natten ute på sjøen, og plasseringen passet ekstra godt fordi vi hadde en visning på campingvognen på Larkollen dagen etter.

Men da vi kom frem, blåste det mer enn det som ville gjort den første natten spesielt hyggelig.

I tillegg var Anna Emilie nå på vei med bilen fra Moss, full av dyner, mat og det vi trengte det neste døgnet. Alternativet ville vært å frakte både henne og alt ut til båten med jolle i ganske mye vind.

Vi valgte den enkle løsningen og dro inn til Skjæløy i stedet.

Der kunne vi møte Anna Emilie ved brygga og få alt om bord uten å starte langturlivet med jolletransport av dyner og handleposer.

Det var også litt hyggelig å være tilbake på Skjæløy.

Skjeløy var hjemmehavnen vår da vi hadde Atlantis, og mye tyder på at det kan bli hjemmehavnen til Evita også – hvis vi klarer å få plass til henne der.

Sondres første møte med båtlivet

En av tingene vi har vært mest spente på, er hvordan Sondre vil trives om bord.

Han var bare ett år da vi solgte Atlantis, så i motsetning til de to eldste har han egentlig ingen erfaring med båtlivet.

Vi kunne nok spart oss litt av bekymringen.

Fra han kom om bord, behandlet han Evita omtrent som sitt nye personlige lekeapparat. Det skulle klatres, undersøkes og testes.

Han oppdaget også raskt at utstyret om bord kan ha helt andre bruksområder enn det produsenten hadde tenkt.

En vinsj trenger for eksempel ikke bare brukes til skjøter og fall.

Den fungerer utmerket som "mikrofon".

Dermed fikk vi plutselig en rockestjerne i cockpiten – med resten av familien som publikum.

Og akkurat der kom kanskje en liten påminnelse om hvorfor vi ønsker å gjøre dette.

Langturen handler selvfølgelig om seiling, eventyr og alle stedene vi håper å oppleve. Men minst like viktig er tiden sammen. De små øyeblikkene der ingen skal noe annet, og vi bare er akkurat der vi er.

Videre til Hankø

Søndag gikk turen videre til Hankø, der Evita skal ligge frem til hun skal på land i oktober.

Vi ble veldig godt tatt imot. Plassen vår var holdt av og klar da vi kom, og på brygga sto det folk og ventet på oss som tok imot fortøyningene. På første tur med en ny og betydelig større båt var akkurat det ganske deilig.

Vel fortøyd ble det is på barna.

Vi hadde også håpet å rekke middag på Hankø, men denne helgen hadde allerede inneholdt nok logistikk til at tiden rett og slett ikke strakk til. Middagen får vi ha til gode til en annen gang.

Etter den første helgen er inntrykket av Evita veldig godt. Vi må venne oss til størrelsen og lære hvordan akkurat denne båten oppfører seg, men hun føles solid, trygg og komfortabel.

Og litt etter litt merker jeg at kroppen husker hvordan det er å være på båt.

Balansen. Måten man beveger seg på. Blikket på vinden og vannet. De små tingene man gjør nesten uten å tenke over dem.

Alt kommer selvfølgelig ikke tilbake på én helg. Men det var en veldig god start.

Da vi forlot Evita på Hankø, var det med en god følelse. Den første turen hadde gjort oss enda tryggere på at vi har gjort et godt valg.

Nå begynner neste fase.

Evita skal ikke bare være familiens seilbåt. Hun skal etter hvert være hjemmet vårt på langtur, og før den tid er det mye som skal gjøres.

Solceller, batterier og watermaker står allerede på listen, sammen med en hel del annet vi kommer til å oppdage underveis.

Men akkurat denne helgen fikk oppgraderingslistene vente litt.

Vi var tilbake på sjøen.